Samtaleformer

Klassisk spekulatorium

Et klassisk spekulatorium er et filosofisk kaféformat som har fem kjøreregler ("Fem Søyler"), som etter tradisjonen fra Kragerø (beskrevet i Facebook gruppen "Spekulatoriet Kragerø"), er omtrent som følger:

1. Til forskjell fra typiske fagfilosofiske-foredrag skal en Spekulatorium-kveld først og fremst være en folkelig arena. Etter en kort innledning er det opp til møtedeltakerne å forme kvelden. Det er dog ikke påkrevet å si noe annet enn sitt fornavn, man kan godt kun være tilhører og nyte noe godt i koppen eller glasset.
2. Fast tradisjon med "Runde rundt bordet" etter innlederen. Hver enkelt kan si noe om det aktuelle temaet, eller sende ordet videre til nestemann. I utgangspunktet skal hver taler ha 2 minutter, men ordstyrer kan kutte ned til 1 minutt ved tidsnød (for eksempel ved mange deltagere).
3. Spekulatoriet må ha en ordstyrer som med relativt fast hånd lar ordet gå til dem som har tegnet seg. (Sekretæren eller en vikar).
4. Helt greit å være rykende uenig med forrige taler, dog er det ikke god Spekulatoriet-tone å gå bittert i strupen på hverandre.
5. Det skal være rom for å si noe dumt og/eller uelegant, uten å skulle bli mobbet for dette.

Innlegg markeres med 1 finger i været til ordstyrer og er på maks 2 minutter, og replikk maks 30 sekunder (replikk skal relatere direkte til et annet innlegg.) Ved tidsnød kan ordstyrer kutte ned innlegg til 1 minutt, og replikk til 15 sekunder. Ordstyrer tar tiden og sier fra.

Møtested: Et skjermet lokale som annonseres i forkant.

Spekulatoriet varer som regel i ca 2 timer. Etterpå er det om stemingen tillater det, oppfordret til å fortsette med løse samtaler. Alle er hjertelig velkommen, og arrangementet er gratis.

Temaene og møtelederne fastsettes etter deltakernes innspill og ønsker.

Sokratisk dialog

Dette er en tydelig strukturert form for gruppedialog, med åpenbare røtter tilbake til Sokrates på torget i Athen. I sin moderne form hentet frem av den tyske filosofen Leonard Nelson på begynnelsen av 1900-tallet.

Ideen er enkel: i en sokratisk dialog nærmer man seg svaret på et allment spørsmål gjennom det konkrete og selvopplevde, for så å komme frem til en felles ny erkjennelse.

Gruppen, rommet og lederen

Sokratisk dialog gjennomføres i grupper på mellom 5 og 15 personer, og har normalt varighet fra 2 til 20-timer – gjerne over flere dager. For en kveldssesjon er 3–4 timer et godt utgangspunkt. Deltakerne setter seg i en ringformasjon hvor alle kan se alle. Dialogformen trenger en filosofisk lederrolle som tilrettelegger og strukturer gangen i den – for å hjelpe gruppen gjennom de ulike fasene.

Dialoglederen styrer ordet og tilrettelegger for dialogen, siden formatet er strukturert og for at det skal få en avslappet ramme er det erfarignsmessig vesentlig at lederen har erfaring med og god oversikt over formatet, og utøver sin ledelse både så tydelig og behagelig som mulig.

Han skal ikke forelese eller fremføre en opplysende eller provoserende innledning, men fungere som en samtaleleder som stiller spørsmål fremfor å gi svar. Han skal også passe på at alle kommer til orde og at gruppen ikke sklir over i uformell småprat eller debatt. Dialog er ikke debatt – ingen skal vinne.

Praktisk gjennomføring i fire faser:

1. Spørsmålet: Utgangspunktet for dialogen er gjerne et allment og åpent spørsmål av typen "Hva er...?" – for eksempel "Hva er det gode liv?", "Hva er smerte?" eller "Hva er vold?" Gruppen kan selv velger tema, men det kan også ha fordeler at tema er bestemt i forkant - så deltakerne er forberedt mentalt og nysgjerrige når de kommer.
2. De personlige historiene: Alle deltakere bruker et par minutter på å tenke over en selvopplevd situasjon som kan belyse spørsmålet. Deretter forteller hver enkelt sin kortversjon til gruppen. Om gruppen velger "svik", forteller for eksempel hver enkelt kort om en gang de selv opplevde svik.
3. Valg av ankerhistorie: Gruppen velger én av historiene å gå i dybden på. Eieren av historien utdyper. Deretter undersøker alle deltakere hva i denne konkrete historien som mer allment kan si noe om spørsmålet. Bevegelsen går fra den personlige opplevelsen – via undring og spørsmål – mot det allmenne. Det endelige målet er å lande på et par setninger som gruppen i fellesskap mener beskriver verdien av det undersøkte begrepet.
4. Avslutning: Dialogen rundes av med en felles oppsummering: hva fant vi ut? Hvordan er refleksjonene som ble gjort med bakgrunn i ankerhistorien relevant for historiene vi selv delte. Hva overrasket oss? Hva er vi fremdeles usikre på? Uenighet er like verdifullt som enighet – det viktige er at alle har undersøkt spørsmålet ærlig og grundig, med utgangspunkt i egne erfaringer.

Sokratisk dialog skal forståes som noe annet enn et filosofisk fordag, -debatt eller -gruppeterapirom – men et felles, undrende fellesskap der hver enkelt bidrar med sin stykke av sannheten.